Økonomiske utsikter del 3
Inflation is like sin; every government denounces it and every government practices it
Frederick Leith-Ross
2008 har vært et bemerkelsesverdig år økonomisk sett. Enorme bobler har sprukket i eiendom, aksjer og råvarer. Renten ble i dag satt ned med 1,75 prosentpoeng. I denne posten vil jeg drøfte litt om hvor de nye boblene befinner seg.
Et av de aller viktigste momentene ved økonomisk lære man må ha forståelse rundt er priser. Priser gir signaler om hvor mye et objekt er etterspurt og hvor stor tilgangen på objektet er. Priser eksisterer naturlig i en økonomi uavhengig av om økonomien tar i bruk penger eller ikke. For å illustrere dette kan man se for seg en økonomi som kun produserer to varer epler og pærer. Når disse varene byttes så prissettes de mot hverandre. Byttes et eple mot en pære, er markedsprisen for en pære = et eple. Byttes to epler mot en pære, er markedsprisen for en pære = to epler.
I eksemplet ovenfor stiger prisen på pærer med 100 % målt i epler. Det betyr også at prisen på epler har falt med 50 %.
Det som gjør dette eksempelet svært relevant i forhold til dagens kaotiske økonomiske situasjon er at alle priser har stupt siden sommeren, men er det egentlig mulig for alle priser å stupe samtidig?
Svaret på spørsmålet er nei!
Priser er bytteforhold. Når noe blir billigere er det også noe annet som blir dyrere. Det vi nå er vitne til er en situasjon der vi prisen på byttemiddel (penger) er dramatisk stigende. Dette omslaget kommer av en endring i mentaliteten blant investorer fra målet om å nå høyest mulig avkastning til å oppnå høyest mulig beskyttelse for de midlene man har. Dette har i kombinasjon med sviktende tillit til bankvesenet skapt et run inn i statspapirer for beskyttelse av formue. Det er der den nye boblen nå befinner seg.
Om man skal definere hva en boble er i finansiell sammenheng tenkte jeg å vise til Wikipedia som har en god definisjon.
“En finansboble er en fase hvor verdier (som regel verdipapirer, slik som aksjer) omsettes til en stadig stigende kurs, uten at den stadig stigende prisen reflekterer den egentlige verdi. Mens boblen pågår, kan det være vanskelig for aktørene å innse at det virkelig er tale om en boble, fordi prisen på verdiene kan være fundert på tilsynelatende rasjonelle argumenter om plutselig endringer i teknologi mv. Men er det en boble, vil den eskalere til et punkt hvor den sprekker, og det kommer et børskrakk.”
Akkurat nå omsettes amerikanske statspapirer for mer enn de pålyder.
Enkelt forklart vil det si at den amerikanske stat utsteder et papir som sier at eier av dette papiret får 1 million dollar om fem år, så har investorer i panikkhandlinger begynt å betale mer enn 1 million for dette verdipapiret slik at det oppstår en negativ rente.
Dette er i realiteten ikke veldig annerledes enn når noen byr 100 kroner for en IT-aksje som kun gir 1 krone i utbytte. På et eller annet tidspunkt sprekker etterspørselen etter verdipapiret fordi prisen på det ikke reflekterer hva det egentlig er verdt. Dette skjer gang på gang, og det vil skje med statspapirer også med en gang bankkrisen opphører.
Statspapirer er basisen for all valuta, og brukes som reserver av verdens sentralbanker. Det er derfor nærliggende å tro at en kollaps i omsetningsverdien av statspapirer vil føre til at dagens finanskrise avløses av en ny og verre krise i valuta.
Jeg vil tro at alle verdens valuta skal devalueres innen denne krisen er over. Bemidlede vil fremdeles være ute etter å beskytte velstanden sin, men uten trygge havner i penger og statspapirer er det mest sannsynelige utfallet et nytt bullmarked i råvarer.
Dette vil føre til at økonomien blir svært lite effektiv, fordi råvarer blir vanskeligere tilgjengelig for alle som trenger det, og vil utløse en inflasjon som er helt utenfor myndighetenes kontroll.
Rentene på statspapirer vil da gå fra å være null som i dag til tosifrede, og vil ta med seg markedsrentene oppover. Krisen i realøkonomien vil bli mye mer problematisk enn litt arbeidsledighet. Kortsiktige hensyn til en regjering på gjenvalg, skrikende pressekorps, “eksperter”, bedrifter og investorer sitt ustanselige mas om at rentene alltid skal ned vil bare gjøre den kommende stagflasjonen og valutakrisen enda verre.
Dagens beslutning om rentenedsettelse og mer billig kreditt er derfor en dårlig en. Hvis disse skjønte hva som virkelig var på ferde vil man ta en beslutning om å beskytte kronen fremfor arbeidsmarket.
Meget bra skrevet. Jeg er ingen ekspert, så det er vanskelig for meg å vurdere alle aspekter ved det du skriver, men jeg har flere ganger stilt meg spørsmålet hvorfor lavere renter skal virke så vanvittig bra. På meg virker det som om middelet mot den krisen vi er i idag er å kjøre enda fortere i samme spor for å unngå å “kollidere” med problemene som ligger foran oss. Et bedre senario mener jeg vil være å bruke de mulighetene som nå ligger til å korrigere kursen og satse på substans istedet for boblene. Og en av grunnene til de vanvittige “gevinstene” i boligmarkedet er jo selvsagt de vanvittig lave rentene de siste årene.
Det virker som om de fleste som uttalelser seg i media synes at renta like godt kan settes til 0 fordi “lavere renter = bedre”.
Alle keynesianere får sikkert en fin jul nå da. Vi får unne dem det…
Jeg tror en styringsrentenedgang vil ha foreløpig positiv innvirkning på folk med lån og fast jobb. Boligrenten vil jo antakeligvis bli satt ned 1-2 % hos de fleste banker. Får vi i tillegg gjennomført høyres skattepolitikk vil folk få betraktelig mer penger å rutte med, og etterspørselen vil øke, noe som igjen vil bidra til flere arbeidsplasser. Problemet er hvor lang tid dette må ta – det kan igangsettes i 2009 hvis vi kommer til makten, eller det kan ta fire nye år , og da kan det være for sent – og det du frykter i artikkelen din kan bli reelt.
Anna Molberg, jeg tror ikke det hjelper at etterspørselen går litt opp hvis vi har ødelagt økonomien.
Saken er vel heller den at etterspørselen burde falle slik at man får røsket ut de ikke fungerende elementene i økonomien.
Men det passer ikke inn i den politiske utopiverdenen.
Det er i allefall større mulighet for økt etterspørsel om folk har penger å bruke, enn om man ikke har det for å si det sånn. Slike tiltak er bedre enn å ikke gjøre noe – i håp om at markedet kanskje vil bedre seg noe istedenfor å bli fullstendig rasert.
Så hvis etterspørselen går ned, kommer markedet til å bli fullstendig rasert? Hva er det du innbiller deg?
[...] Dersom papirene er forfalsket er dette det største svindelforsøket i verdenshistorien.Den eneste andre sannsynelige forklaringen for at noen kan stanses med så mye penger er at det er en stat som forsøker å kvitte seg med sine amerikanske statspapirer. I så tilfelle er dette lite annet enn starten på et run mot Dollaren… (Hvilket jeg tidligere har skrevet om her) [...]
Anna Molberg, en årsak til at konsumet går ned, er at sparingen går opp. Sparing reduserer forbruk på kort sikt, men øker det på lang sikt. Det kan redusere priser noe, men det skal jo nevnes at “alle” vet at en del av dagens krise kommer fra for mye låning og for lite sparing i enkelte land. Argumentet er da at regjeringer verden over prøver å løse krisen med for mye forbruk og låning i privat sektor, med for mye låning og forbruk i offentlig sektor.
Nå skal det også nevnes at det er ett godt argument for å senke renten for å unngå deflasjon. Og det er lønnsstivhetsargumentet. I Norge spesielt, men i alle land til en viss grad, er det en viss lønnsstivhet. Det vil si at når prisen på produktet en bedrift synker, eller salger synker, så tar det ofte et år eller to før de kan senke lønnen til de ansatte. I dagens situasjon gjelder det for en helt økonomi – noe som på kort og mellomlang sikt kan føre til massiv arbeidsledighet med mindre sentralbanken inflaterer oss ut av problemene (inflasjon med faste lønninger gjør jo på en måte at relative lønninger synker).
Akkurat dette problemet unngås så enkelt som at sentralbanken, som Milton Friedman foreslo, kunne vært en data som hvert år øket eller minsket pengemengden tilsvarende BNP.
Konsekvensene av en slik sentralbank? Alle pengepolitiske virkemidler fra regjeringen blir nøytralisert og i praksis gjort effektløse.
Men summa summarum, sentralbanken sikter seg som vi alle vet 2,5% over nullinflasjon av helt andre grunner enn BNP-vekst. Og jeg er helt enig i at det er helt feil å senke renten nå. Gratis penger vil skape en ny krise.