Euroen er nå i ferd med å feire sitt ti år jubileum. Den kollapsende Islandske økonomien har også gjenreist Euro og EU debatten blant norske Euro-fans.
Personlig så har jeg aldri vært veldig begeistret for Euroen så i lys av debatten vil jeg gjerne gjennomgå de viktigste argumentene mot at Norge blir med i Eurosamarbeidet.
Prinsippielle grunner
Euro er en sentralisering av makt. Retten til å sette et lands rentebane burde i utgangspunktet ikke vært et statlig ansvar, men når det først er det så burde avgjørelsen tas nærmest mulig de det gjelder. På den måten er det lettere for befolkningen og stille politikere og staten direkte ansvarlig for deres handlinger gjennomfrie valg. Eurosamarbeidet hindrer også konkurranse mellom valutaene. Sterk konkurranse mellom valutaer fungerer som et incentiv for stabile valutakurser og mot inflatering forårsaket av sentralbanken. Alle konservative og liberalister burde derfor på prinsipielt grunnlag motsette seg Euro fordi det gir offentlige styringsmakter mer makt samtidig som det blir vanskeligere å ansvarliggjøre dem.
Situasjonen på Island
Av alle idiotiske argumenter jeg har hørt for Euro eller for Euromedlemskap er det ingen som overgår henvisningen til at Island kommer til å melde seg inn. Island er det nærmeste man kan komme et ”failed state” i Europa. At et land som ikke er i stand til å opprettholde verken en egen regjering eller valuta ønsker å avgi suverenitet burde ikke komme som en overraskelse på noen, og er ikke et argument for å gjøre noe av det samme. Dersom man virkelig vil sammenlikne med noen andre land for å se hvorvidt det vil være gunstig for Norge å være medlem er det mer naturlig å sammenlikne med noen land som har en sterk økonomi og eksportnæring slik som Norge. I Tyskland som er en svært eksport drevet økonomi og samtidig er motoren i hele samarbeidet står ikke stemningen akkurat i taket over Eurosamarbeidet. Den stigende valutakursen dreper eksportnæringen deres i en tid den egentlig hadde trengt ekstra hjelp.
Race against the bottom
Land som har felles valuta, men ikke felles statsbudsjett vil stjele kredittverdighet fra hverandre. Det blir som om to personer en med en million i års inntekt og en med hundre tusen i års inntekt skulle søke om å få kreditt kort på deling. En slik løsning vil være svært gunstig for den med lavest kredittverdighet fordi det tillater en å tære på andres evne til å ta opp lån. Det grunnleggende incentivet som Euroen derfor legger til rette for er at mindre utviklede land skal underskuddsbudsjettere og låne så mye penger som overhodet mulig. Det er ingen lur politikk. Det legger til rette for økonomisk uansvarlighet blant alle medlemslandene.
Lender of last resort
En sentralbanks viktigste oppgave er å tjene som ”lender of last resort” dersom bankvesenet skulle vakle. I Eurosamarbeidet er denne rollen foreløpig uavklart. Skulle det oppstå en bankkrise i Nederland og den Europeiske sentralbanken må trykke penger for å redde bankene. Dette vil selvsagt innebære at valutaen svekker seg og kostnaden for redningsaksjonen vil måtte deles på alle medlemsland og holdere av valutaen. Jeg ser ingen god grunn til hvorfor en ansvarlig regjering i Polen under noen omstedighet skulle måtte betale for uansvarlige banker i Nederland. Alternative løsninger til å trykke penger er selvsagt at staten krever inn skatter for å gi det til bankene. I løpet av finanskrisen har det på nytt bli diskutert å gi den europeiske sentralbanken myndighet til å beskatte Europas folk direkte.
The current financial crisis raises yet another problem: the lack of a clear “lender of last resort.” It remains to be seen how willing the ECB will be to provide national central banks with the volume of euros needed to play this role fully. If a country sees its banks failing because its national bank cannot lend them enough, it may chose to leave the EMU so that its central bank can provide whatever amount of local currency it deems necessary.
Moreover, the current economic crisis has led to renewed talk about the need for the European Union to have taxing authority
Jeg kan ikke si at jeg ser noen gode grunner overhodet til at liberal-konservative skal støtte opp om enda en grunn til å øke skattenivået hvilket Euroen i praksis er. At det i tillegg er en overnasjonal skatt gjør det ikke veldig mye bedre. Sentralbanker har vært og vil alltid bli brukt som en unnskyldning for å øke skattene. En historisk kuriositet er at Euro er den første valutaen i verdenshistorien som ikke er støtte av verken monetære metaller eller statens myndighet til å kreve inn skatt, slik vil det antagelig ikke forbli veldig lenge.
Pensjonsbomben
Hvis du tror at U-landene har mye gjeld så er tall som blekner sammenliknet med hvor forgjeldede til Europeiske landene er. ”Velferdsgjelden” (som jeg har begynt å kalle den) består av enorme ufinansierte pensjonsforpliktelser og lovfestede rettigheter mot helsevesenet. Enkelte av Eurolandene pensjonsforpliktelser som mange ganger overgår hva de kan betale.
Når denne bomben går av vil hvilket den vil gjøre i løpet av 20-30 år så vil den få dagens finanskrise til å se ut som en tur i parken. De mest forgjeldede landene vil være tvunget til å devaluere eller mer eller mindre erklære seg selv konkurs. De landene som derimot har spart nok og har midler penger på bok vil ikke ønske en slik devaluering velkommen.
Funded versus Unfunded Europe
So, a division is emerging between what can be termed a “Funded
Europe” and an “Unfunded Europe.” The first group comprises
countries with large private pension systems (Britain and The Netherlands),
those that have recently introduced personal retirement accounts
and could go even further (Sweden and Poland), and those
with such sound public finances that are able to “fund” the PAYGO
system with general tax revenues (Ireland and Luxembourg). The
second group comprises the four big countries that concentrate the
bulk of EMU population and GDP—France, Germany, Italy, and
Spain—and all the rest with unfunded PAYGO systems.
The first skirmishes have already begun around compliance with
the Maastricht rules. While Belgium’s prime minister says the rules
on deficits are “our bible” (The Economist, October 4, 2003), the
French prime minister retorts, “My duty is not to solve mathematical
problems to please a particular office or country” (The Economist,
September 13, 2003). “Unfunded Europe” leaders may want to follow
the old Latin American recipe—namely, devaluation, so that the ensuing
inflation reduces the purchasing power of benefits. But
“Funded Europe” will probably oppose devaluing the euro. A clash
may ensue amidst the centers of decisionmaking in Europe, especially
within the board of the European Central Bank.
Når denne bomben går av vil samarbeidet antagelig bryte opp, men koste de landene som har vært ansvarlige milliarder av euro i tapt verdi på sine fordringer i Euro.
Hva skjer i markedet
En av vår tids største økonomer Milton Friedman var svært kritisk til Euroen. Friedman spådde også at Euroen ville kollapse i løpet av den første resesjonen unionen ville bli testet i mot. Grunnene til dette er mange, men de to viktigste er at det ikke er avklart hvem som bærer kostnaden ved devalueringer, og at landene har forskjellige økonomiske interesser som ikke lenger kan reflekteres i en felles valuta. Markedet priser dette inn allerede. Greske statspapirer forrenter seg for øyeblikket 200 basispunkter over tyske. For de lesere av denne bloggen som ikke vet nøyaktig hva det vil si, betyr det enkelt forklart at investorer i markedet er villig til å låne den tyske stat penger for en lavere rente enn den greske. Differansen mellom disse er et risikopremium på at den greske staten går konkurs. Markedet priser med andre ord inn sjansen for at hele samarbeidet brytes opp, og at statspapirer vil bli utløst i enn annen valuta enn den de er nominert i.
Euro er ingen gode ide for Norge.
link: db.no
En fordel med Euro er at vi faktisk kan bruke oljefondet vårt uten å inflatere økonomien vår til helvete.
bra kommentar! alltid mislikt eu.. deilig å få litt anti eu impulser som ikke er kommunistisk. merkelig er det at kommunister/sosialister er de største motstanderne av en europeisk sentraliserings makt og “liberale” og “konservative” er de nest ihuga tilhengere av sosialisme sentralisert i brussel.
Hvorfor skal vi slite oss ut en hel valgkamp med å kaste ut sosialister på stortinget, for å erstatte dem med sosialister i brussel? det er vel det man så fint kaller moderat “høyre politikk”
Kan jeg forvente et meget beleilig euro kræsj før sommerferien? hadde vært fint å kjøpe sommermoten i nice billig.
Ekstremt bra Fridstrøm.
Ekstremt bra.
quote
“Retten til å sette et lands rentebane burde i utgangspunktet ikke vært et statlig ansvar”
Det har du helt rett i. Konsenvense av standpunktet ditt burde vært angrep på “tvangspenger” og opplysning om alternativet “varepenger”. Jeg får litt inntrykk av at du går inn for et nasjonalsosialistisk pengesystem som et kompromiss mellom ditt eget syn og internasjonalsosialistene.
quote
“men når det først er det så burde avgjørelsen tas nærmest mulig de det gjelder.”
Tja, akkurat nå er pengesystemet nasjonalsosialistisk. Bedriftene er i kredittskvis og etterspørselen etter kreditt er mye større enn tilbudet. Hva er en sunn reaksjon på det? Å sette renten OPP!!
Hva gjør de på pengeplanlegginskontoret? De setter renten ned. Komplett idiotisk og ødeleggende. Det spiller egentlig ingen rolle om planleggingskontoret er er nasjonalt eller internasjonalt så lenge det er befolket med keynesianere for hvem opp er ned, ødelleggelse skaper velstand, velstand skaper krise osv.
quote
“På den måten er det lettere for befolkningen og stille politikere og staten direkte ansvarlig for deres handlinger gjennomfrie valg.”
Så lenge folk tutes ørene fulle og svelger at årsaken til problemene er grådighet og høye lønninger blir krisen lite annet en et springbrett for “further inroads upon the old social order”
Når ble sist en politiker still til ansvar for en politisk handling? Og hva vil det si at staten blir stilt til ansvar?
Gute Arbeit hier! Gute Inhalte.
Det som slår meg er at forfattern av innlegget er helt blottet for å se synnergieffektene av ett sammarbeid, og kanskje til og med den grunnleggende verdien om å stå sammen, ja Euro er kanskje ikke bare økonomisk gunstig for alle. Men den bidrar til at Eurosonen og Eu blir enda tettere knytttet sammen, alt er ikke økonomi, og økonomien er ikke alt.
For det første gjør det eurosonens interne markedet sterke, man vet til enhver tid hva man betaler for varen og når eurosonen er såpass avhening av hverandre som man faktisk er, vil effekten av en fellesvaluta ha enorm positiv økonomisk betydning. Forfatterne er preget av at han faktisk er imot sammarbeid som går på tvers av det vi for enkelhetsskyld kan kalle “klasser”, altså hvorfor skal Tyskland dele byrden med Polen når Polen kanskje er den som tjener mest på det. For meg virker det som at det er her problemet ligger, problemet er at den sterke hjelper den svake.
Sosialisme er galt, kollektivisme i det ekstreme er galt, det er derimot ingen ting galt med solidaritet og økonomisk og politisk sammarbeid som bidrar til felles velstandsøkning og et Europa som er mer sosialt rettferdig.
Tull og tøys. Solidaritet forutsetter frivillighet. Den beste måten å legge til rette for samhold og solidaritet er full frihandel og laissez-faire.
Jeg snakker da ikke imot frihandel. jeg kritiserer bare det eieren av denne bloggen stadig forfekter, at sammarbeid mellom sterke og svake hvor den svake kanskje har ihvertfall korstiktig en mye større fordel er galt. Det er galt å offre noe av sin individuelle utvikling for å hjelpe de svakere.
Tvert imot vil jeg si at en fellesvaluta stimulerer til mer handel og enklere handelssystemer. Jeg er dermed ikke helt med laisses-faire delen alltid. Et fritt markedet er ihvertfall til en viss grad en regulert marked. Hvis ingen passer på at handelsreglene overholdes, at det ikke skjer dumping av varer, rett og slett at de sterke som har ressurser og mulighet til å gi subsidier, innfører handelsrestriksjoner o.l ikke gjør dette, hvordan er da ett markedet fritt?
Det å bare skyte ut med hurra laissez-faire og frihandel uten å begrunne dette ,er vel heller det er (unnskyld uttrykket) tull og tøys.
Frihandel er IKKE samarbeid mellom stater, det er de individuelle statene som ikke bruker vold mot egne innbyggere for å forhindre handel. Utjevning mellom stater er IKKE solidaritet mellom stater, det er den enkelte stat som bruker vold mot sine egne innbyggere. Inflasjon kan ikke stimulere økonomien, det er derfor meningsløst å inflatere for å hjelpe andre. Handelsregler bør eksistere, og de bør begrense seg til å forby vold. Toll og subsidier er eksempler på aktiviteter som bør forbys.
Olve ja Toll og subsidier bør ikke være tilatt, men med din holdning finnes det ingen som passer på at dette er realiteten, det er lite hensiktsmessig og forby saker og ting hvis ingen overholder reglene?
økonomisk vekst kan ikke ekstere uten sosial stabilitet og sosialstabiliet skapes ikke av kaos. Fremskritt i union(For det er nettop dette EU er) skapes ikke av at den ene staten utnytter den andre, eller vokser på bekostning av den andre. Økonomisk vekst i en union skapes av sammhandling, av utjevning og harmonisering av regelverk, standarder, nedbygging av handelshindringer og ikke minst må det skapes sosialstabiliet og ett inntrykk av at alle tjener på det.
Jeg tror ikke vi står så fryktelig lang fra hverandre som din voldsomt fjortissaktige og hissige skrivemåte skulle tilsi, men kom med noe konstruktivt isteden for å bruke caps lock og ramse opp selvfølgeligheter
Sett at jeg er en utnyttersk stat, og jeg ønsker å vokse på bekostning av en annen stat; hvordan går jeg frem?
Det hadde kanskje vært en ide og argumentere istenfor og stille spørsmål og komme med utallelser og selvfølgeligheter uten og faktisk presentere ett eneste argument Ole?
Svar på spørmålet er du snill. Hvordan kan en stat vokse på bekostning av en annen stat?