Frie Penger del 1

Det finnes mange forståelser og oppfatninger av hva penger er, hvordan de påvirker økonomien og hvor de kommer fra. I denne artikkeleserien vil jeg ta for meg de viktigste aspektene ved et pengesystem ut i den klassiske østerrikske økonomiskolen.

Penger kommer i fra handel

I henhold til østerrikerne oppstår penger av seg selv i en økonomi som en spontan orden fordi mennesker har behov for å bytte med hverandre. Dette forklares ved at mennesker som har noe å bytte bort av produsert gods ikke klarer å finne noen som er villige til å motta deres produkt i bytte mot det de ønsker seg (Per har fisk og ønsker å bytte til seg korn, men bonden vil ikke ha fisken til Per) og at penger derfor oppstår for å forenkle handel.  Mennesker tenderer til å la de lettest omsettelige varene i økonomien til å kunne få bruksnytte som penger fordi de er lette å bytte bort igjen. Opp igjennom historien har derfor varer som både smør og sigaretter fungert som penger i deler av Europa. En mer tradisjonell vare å bruke som penger er selvsagt gull og sølv, som også fungerte som bakgrunnen for hele verdens valutasystem frem til Nixon tok verden av gullstandarden i 1973.

Penger i banken

Under en gullstandard har mennesker behov for å lagre gullet sitt trygt og eventuelt låne det bort til andre for å kunne gjennomføre investeringer. Dette legger grunnlaget for bankvirksomhet. I banken kan innbyggerne veksle inn gull mot kvitteringer slik at de slipper å lagre gullet sitt hjemme, kvitteringene kan selvsagt selv og brukes som byttemiddel. Så lenge forholdet mellom gull og utstedte kvitteringer er identisk, har vi det som kalles for 100 % reserve banking. Historisk sett har 100 % reserve banking så å si aldri eksistert fordi bankene fort finner det for fristende å utstede flere kvitteringer enn hva den har i gull for å øke renteinntektene sine. På denne måten lager bankene nye penger til økonomien. Denne prosessen oppstår fordi bankene ikke skiller mellom den delen av virksomheten som består i lagring av penger og utlånsvirksomheten, hvilket som ideelt sett i et bankvesen bør være atskilt. I et slikt bankvesen vil penger kun kunne lånes ut dersom innskyterne gir avkall på dem i den perioden de er utlånt. Bankutlån vil derfor i et fritt bankvesen i større grad komme fra obligasjonsmarkedet. Måten dette antagelig vil foregå på er ved at en sparer som ønsker å heve renter på sine penger kjøper et verdipapir av banken som kan utløses i et større beløp frem i tid. Størrelsen på det på det fremtidige beløpet vs det utlånte beløpet er markedets naturlige rente. Eksempelvis kan dette skje ved at banken skaper et verdipapir som utløser en kontantutbetaling av 110 kroner om nøyaktig et år. Papiret selges så til høystbydende, skulle papiret få en omsetningsverdi på 100 kroner vil renten i dette eksempelet bli 10 %.

Fritt markedet begrenser inflasjon

Når bankene utsteder mer lån enn hva den har i gull utløser dette som nevnt tidligere en økning i pengemengden og skaper prisvekst. Denne praksisen vil dog ikke kunne foregå i veldig stort omfang i et laissez-faire basert bankvesen uten en sentralbank. Grunnen til dette er at banker som utseder flere sedler enn hva den har av gullreserver fort vil finne ut at dets sedler fort havner på hendene til konkurrerende banker. Når dette skjer vil de konkurrerende bankene møte opp hos den inflaterende banken for å bytte sedler mot gull. Dette fordi de konkurrerende bankene er avhengig av å ha egne gullreserver for å lage utlån. Et fritt bankvesen tenderer derfor alltid mot mer eller mindre full reserve banking fordi konkurransen om gullet i markedet er så hard.