Bankene til gjennomsyn: Del I

På denne bloggen har jeg flere ganger skrevet om hvordan banker gjennom å utstede mer kreditt enn det er tilgjengelig sparing skaper foretningssykluser.

Stoltenbergonomics

Optimale renter

I denne posten vil jeg nå gå nærmere inn på hvordan dagens banksystem er bygget opp og hva som skjer i bankene når vi har finansielle kriser.

Pengemultiplikatoren

Vårt finansielle og monetære regimet er bygget opp hierarkisk. En liten mengde standardpenger (M0/penger med høy potensverdi) utsted av en sentralbank, legger grunnlaget for en større pengemengde utstedt av private banker når det ytes lån til nye kunder. Denne prosessen foregår først ved at sentralbanken tilfører mer penger til markedet gjennom åpne markedsopperasjoner hvilket som består i enten å kjøpe aktiva direkte fra private bankers balanse, eller gjøre det tilgjengelig for bankene å låne penger av sentralbanken for en rente under markedets likevekt. Når de nye pengene kommer i omløp kan de kommersielle bankene låne disse ut til mulige kunder uten å holde mer enn en fastsatt brøk av de innskutte pengene som reserver. Dette reservekravet er fastsatt av myndigheten, og er i det amerikanske bankvesenet fastsatt til 10 prosent, mens EU har så lavt som 2 prosent. Ved et reservekrav på 10 prosent fører det til at når en sentralbank tilfører mer penger beløpet av M0 (penger med høypotensverdi) mangedobles i i form av nye penger skapt som kreditt av kommersielle banker.  Prosessen foregår grovt forenklet (med et reservekrav på 10 prosent)slik: Dersom en bank låner 1 million kroner i nye penger fra sentralbanken så trenger den kun å beholde 100 000 (1 000 000/10= 100 000) og kan låne ut 900 000. De 900 000 vil så ende opp i en ny bank som beholder 90 000 og låner ut de resterende 810 000. Slik legger da altså 1 million i penger med høy potensverdi fra sentralbanken grunnlaget for utlån på totalt 10 millioner og slik skapes det tilsvarende like mye nye penger som sirkuler i økonomien. Ved et reservekrav på kun 2 prosent slik som ECB bruker vil 1 million kunne legge grunnlaget for hele 50 millioner i nye penger.

Bankenes balanse

I dette monetære hierarkiet lages det derved nye penger gjennom at banker yter utlån. De nye pengene som kalles for ”demand deposits” (M1) er penger som simpelthen har sin verdi ved at innskyterne regner med at de kan få utbetalt M0 i banken dersom de spør etter det. I realiteten er derfor M1 lite annet enn en tidløs opsjon på M0. Sikkerheten for denne opsjonen igjen er plassert hos bankenes lånetagere sin kredittverdighet, og tiltroen til at de vil og kan betale tilbake, i siste omgang er sikkerheten for M1 plassert i det som bankene har som pant for utlånet sitt. Vårt pengesystem er derfor uløselig knyttet til bankenes balanse. Mister bankene penger på sitt utlån medfører at de ikke lenger kan garantere for alt av innskyternes penger. I vårt moderne bankvesen er reglene slik at det ikke er lov å skrive ned verdiene av kundens innskudd, og alle tap må derfor tas på bankens egenkapital. Ved å ta en nærmere titt på en banks balanse kan vi se hva som skjer når det oppstår store mengder råttent utlån.

(Balanse fra Wikipedia)

I denne banken utgjør fysisk cash og innskudd hos sentralbanken til sammen 201+2809=3010. Demand deposits er på 25482 og vi kan med det fastlå at banken har reserver på 11 prosent (3010/25482). Bankens utlån som befinner seg på venstresiden i balansen utgjør samlet 87878, måten banken tjener penger på er at den hever høyere renter på dette utlånet enn den betaler innskytere eller andre tilskytere av kapital på passiva siden. Baksiden av medaljen for banken er at alle tap må tas på bankens egenkapital (equity), i dårlige tider er det derfor banken som sitter på all risiko. Skulle så banken miste egenkapitalen sin går banken overende og alle innskytere i banken mister også pengene sine, aktivasiden selges så i det åpne markedet. Vårt moderne pengevesen er derfor i sin helhet bygget opp på troen til at de som låner penger vil kunne betale tilbake det de har lånt. Skulle de ikke lenger kunne gjøre det vil det resultere i et press på de brede pengene som M1 og M2, da disse er giret ved hjelp av reservekravet til å være mange ganger mengden M0.

Bankkrise!

Gitt nå at banken med balansen ovenfor begynner å tape penger på utlånet sitt. Det totalet utlånet er 87878 pluss en del andre aktiva som banken også kan tape penger på. Bankens egenkapital er som man ser av balansen ikke mer enn samlet på 8703, snevre 10 prosent av utlånet om man regner grovt. Det betyr at med en gang banken starter å tape penger går det rimelig fort før hele banken er konkurs. For å forhindre en eventuell konkurs er banken derfor nødt til å reise mer egenkapital. Dette kan bankene gjøre på flere måter. Den første og enkleste måten er å øke rentene på utlån hvilket som gir banken bedre marginer og derved mer egenkapital. Den andre er å utstede mer aksjer gjennom emisjoner. Den tredje er gjennom å konvertere innskutt kapital i banken til aksjekapital (i praksis blir dette som om banken selger innskyterne aksjer). Ingen av disse likevel er på noen måte uproblematiske. Dersom bankene øker utlånsrentene for å øke fortjenesten øker risikoen for at deler av lånetagerne ikke lenger evner å betjene lånet sitt tilsvarende, høyere renter fører også til lavere kapitalverdier (eiendom & aksjer) noe som igjen gjør at bankenes sikkerhet for utlånet er mindre solid. Høyere renter kan derfor gjøre krisen for banken verre på mellomlang sikt. For banken å reise kapital i form av nye aksjoner lar seg selvsagt gjøre på lik linje med alle andre bedrifter, men i en periode med mye finansiell uro er det vanskeligere å finne mennesker som vil skyte penger inn i vaklende banker uten videre garantier. Usikre banker sine aksjer faller også mye på børsen hvilket som gjør det vanskeligere å reise tilstrekkelig med penger på denne måten. Den tredje måten er litt resultat av egen tenkning, så jeg vet ikke om det er vært omfattende salg av aksjer til innskyttere i løpet denne krisen eller kan vise til det opp gjennom historien.