Hva nå vesten?

Jeg har nettopp sett gjennom en times langt klipp med Harvard professor i økonomisk historie Niall Ferguson, om gjeldskrisen i den vestlige verden. I klippet (kan sees i sin helhet her) forklarer Ferguson hvorfor den økonomiske utviklingen i den vestlige verden bør tilsier at man er i ferd med å miste den hegemoniske makten vesten hadde i forrige århundre. Ferguson har mange gode poenger som jeg gjerne vil reflektere litt over her.

Det første og viktigste poenget til Ferguson er at krisen i Eurosonen ikke begrenser seg til PIGS landene. Disse landene er simpelthen bare de svakeste i landene i kjeden av flere land med en voksende gjeldproblematikk. Både US og UK har like store underskudd som PIGS og det er ingen av OECD landene med unntak av Norge som har balanserte budsjetter. Ferguson raljerer over dette under overskriften PIGS ”R” US. OECDs oversikt over budsjettunderskudd som andel av BNP viser både UK og US kjører budsjettunderskudd i den størrelsesorden som Island gjorde før de startet å få problemer. Tyskland som er Eurosonens safehaven har også alvorlige problemer.

Her er OECDs oversikt over medlemslandenes underskudd som andel av BNP

Tallenes tale er klar. Jeg tror ikke at Eurosonen vil være i stand til å ”baile” ut PIGS for alltid. Selv de sterkeste landene i sonen har for store interne problemer til å kunne finansiere det. I tillegg når det blir klart for tyske skattebetalere at de også må betale høyere skatt for mindre velferd, tror jeg at lysten til å betale for andre lands problemer synker til et nytt lavmål. Jeg vil på bakgrunn av dette komme med noen korte spådommer for hva jeg tror vil skje i USA og Europa.

USA er nesten verst i klassen når det kommer til underskudd på handelsbalansen. De har også en statsgjeld nesten på størrelse med Hellas sin. Hadde USA vært et lite filleland med 10 millioner innbyggere vill de vært på konkursens rand nå. Det er de heldigvis ikke, og i tillegg har de fordel av å utstede verdens reservevaluta. Min gjetting er at de vil forsøke å misbruke dollarens rolle som internasjonal valuta for å komme seg ut av krisen, kombinert med kutt i budsjettet. Den nåværende amerikanske presidenten har riktignok ikke mye troverdighet når det kommer til å redusere størrelsen på staten, men jeg er optimist og tror at republikanerne vil vinne flertallet i kongressen til høsten. I så tilfelle er vi tilbake til den samme situasjonen man hadde under Clinton der en republikansk kongress nektet å stemme for demokratenes budsjetter med mindre de gikk i balanse. Dette vil antagelig også kombineres med en videreføring av den amerikanske sentralbankens program for så lave renter som overhodet mulig og pengemengdevekst. Dette vil medføre at USA vil få høy inflasjon, ikke hyperinflasjon som enkelte har spådd, men en høy og kontrollert inflasjon. Denne inflasjonen vil Federal reserve antagelig tillate å bli to sifferet for å hjelpe den amerikanske staten med gjeldsbyrden.  En mulig konsekvens av dette er at Dollaren avskaffes som verdensreservevaluta, men dette vil forutsette at et troverdig alternativ legges på bordet.

De østerrikske innsikter i økonomi og kjennskap til Mises-Hayek forklaringen på forretningssykluser får meg også til å mene at bærekraftig vekst ikke vil komme før realrentene tillates å stige til et nivå, der alle dårlige investeringer prises ut.  Jeg tror Bernanke vil vente til inflasjonen er svært høy før en slik heving av rentene kommer. Dette vil gi en ny nedtur i amerikansk økonomi.  USA er inne for en W formet resesjon.

Eurosonen er verst ute. De har mye gjeld og dårlige forutsetninger for å kunne håndtere denne, både politisk og økonomisk. Skal eurosonen videreføres slik den er strukturert i dag forutsetter det at alle medlemslandene gjennomfører urealistisk store kutt. De to mest sannsynlige utfallene er derfor at den enten bryter opp eller integreres ytterligere. Det ligger mye prestisje i Euroen. Det er en av de viktigste symbolene på den europeiske integrasjonen og et prestisje prosjekt politisk. Jeg tror derfor at ytterligere integrasjon vil være den løsningen som Tyskland og Frankrike vil tvinge gjennom. Dette vil medføre to ting. Den første er opprettelsen av et europeisk overnasjonalt organ med mulighet til å nedlegge veto mot for store underskudd i det enkelte medlemsland. Det andre er innføring plasseringsplikt i et europeisk krisefond som skal kunne hjelpe medlemsland som sliter. Det siste vil i praksis være en form for overnasjonal beskatning. Dette vil likevel ikke være nok. Eurolandene er ikke bare i kortsiktige likviditetsproblemer, de langsiktige problemene er minst like ille, grunnet en sviktende demografi. Skal tyskerne ha råd til å betale for grekerne vil de også måtte ty til seddelpressen for å kunne devaluere gjeldsbyrden. Konsekvensen av integrasjonen vil derfor ikke være at Hellas får tysk pengepolitikk. Det er Tyskland som vil måtte innføre gresk pengepolitikk. Den store gjeldsbelastningen og stadige flere pensjonister vil for fremtiden spise opp store deler av all europeisk sparing. Det vil gi Europa mange år fremover med lav vekst og høy inflasjon. Europa er inne for en ”L” formet resesjon, jeg ikke ser noen åpenbar vei ut av. Den mulig langsiktige konsekvensen av dette er oppbrudd av eurosonen, men det har jeg bare troen på at kan skje på lang sikt.